 |
Hovedside | Om Spelet | Program 2010 | Medvirkende | Billetter | Adkomst | Sogndalstrand | Lenker | Sponsorer | Årets plakat i pdf | |
Om Strandaspelet
Klokkene i Vammelsund
et familiespill av
Arnt Olav Klippenberg (hovedforfatter)
Ingvar Hovland (medforfatter)
Øystein Ellingsen (musikk)
Den Dansk-Norske Kongen har tatt parti for Napoleon i Krigen mot England. Derfor blokkerer engelske krigsskip norske havner. Samtidig forsvinner silda fra kysten utenfor sør-Rogaland og det blir nedgangstider og sult på Sogndalstrand. Sjøfolkene går i gatene, og skutene ligger i opplag.
En kveld kommer ei engelsk skute inn mot land. I ly av mørket setter den en robåt på vannet og mannskapet tar seg opp til Hauge. Der stjeler de kirkeklokkene. På vei ut fra Sogndalstrand blir de oppdaget og nordmennene tar opp forfølgelse. For ikke å bli tatt hiver engelskmennene kirkeklokkene over rekka i Vammelsund. Historien forteller at ved spesielt vær kan klokkene høres. Ett slag varsler lykke og velstand. To slag varsler død. Sagnet forteller videre at den dagen kirkeklokkene tas opp fra Vammelsundet vil jorda gå under.
Det er lite mat på Sogndalstrand. Kaptein Støllevik bryter den engelske blokaden og utruster ei lita seilskute og drar til Danmark for å kjøpe korn. Hans to sønner blir igjen på Stranno. Den yngste, Rune, drar i kaperfart, som går ut på å kapre engelske båter og røve det som er av gods og gull. Thomas, eldstemann, vil prøve å få opp kirkeklokkene i Vammelsund.
Mennene på Stranno er sjøfolk og fiskere, men det er kvinnene som styrer og steller. Birgitte Christine er en lederskikkelse. Full av humør og kamplyst. Hun lar seg ikke pille på nesen av hardbarkede sjøfolk.
Anna er tjenestejente hos kaptein Støllevik. Hun er ung og vakker, men enke etter å ha mistet mannen i den engelske prisonen. Kaptein Støllevik har sagt ja til å ha Anna i tjeneste slik at hun kan komme seg etter tragedien.
Men Anna ser syner.......
Hun kan se hendelser som snart skal skje.......
Og hvorfor føler kaptein Støllevik seg forpliktet til å ta seg av Anna?
Unguttene Rune og Thomas Støllevik har begge kjærester. Det går mot dobbelt- bryllup på Stranno, hvis bare økonomien blir bedre. Derfor går Rune i kaperfart for å røve engelsk gull.
Engelskmennene krysser fram og tilbake utenfor kysten. Skutene kan sees fra land, men det er en fiende uten ansikter. Likevel er de en konstant trussel mot folkene på Stranno. En dag, mens mennene er på sjøen, kommer engelsk- mennene mot land. Birgitte Christine beordrer kvinnene til å ta på seg mannfolk-kler. De bekvinner kanonen og tvinger engelskmennene til å stikke av.
Engelskmennan snur! Me e berga
Et ubemanna Sogndalstrand blei verga
av Birgitte sin arme
som stilde opp, og som slo te.
Ja, engelskmennan snur! me e berga.
Et ubemanna Sogndalstrand blei verga.
Hurra, hurra, hurra! Me e trygge nå!
Fø dronninge på Stranno he tege boksene på
Og mannfolk-kler blei rustning som skine
Lenge, lenge leve Birgitte Christine.
"Klokkene i Vammelsund" handler om krig, heltemot, kjærlighet og død. Men det er samtidig en musikal med mye humor. Det går livlig for seg i brennevin utsalget til S.R.Guddal, der den hjemvendte studenten Halvard Log slår seg løs.
Foto: Jan Inge Haga - Stavanger Aftenblad
Men først og fremst er dette en musikal om Birgitte Christine og kystkvinnene på Sogndalstrand.
"Klokkene i Vammelsund" bygger på kjente og kjære historier fra Stranno. De er vevet sammen i tid og tilpasset handlingen. Sogndalstrand var på denne tiden et viktig knutepunkt på kysten. Det bodde mange slags mennesker her og stedet hadde bypreg.
Vi skal til Stranno i nedgangstider, med en taus fiende som patruljerer like utenfor kysten, som regel usynlig, men av og til dukker de opp - som den gang de stjal kirkeklokkene og ble forfulgt i robåter av lokalbefolkningen
........utover mot Vammelsund.........
Å, goe Gud i himmelen,
koss kan det her få skje?
Nå må me snart få lov te
å leva her i fre'!
Ja, pokker ta kvær engelskmann!
Nå ska di jaggu få!
Så ta di, kara! Skyd di-
og heng di ittepå!
Ro nå, ro nå, ro nå!
Di hale innpå! Ta nå i!
Ro nå, ro nå, ro nå!
Men vær forsiktig på samma tid!
et familiespill av
Arnt Olav Klippenberg (hovedforfatter)
Ingvar Hovland (medforfatter)
Øystein Ellingsen (musikk)
Den Dansk-Norske Kongen har tatt parti for Napoleon i Krigen mot England. Derfor blokkerer engelske krigsskip norske havner. Samtidig forsvinner silda fra kysten utenfor sør-Rogaland og det blir nedgangstider og sult på Sogndalstrand. Sjøfolkene går i gatene, og skutene ligger i opplag.
En kveld kommer ei engelsk skute inn mot land. I ly av mørket setter den en robåt på vannet og mannskapet tar seg opp til Hauge. Der stjeler de kirkeklokkene. På vei ut fra Sogndalstrand blir de oppdaget og nordmennene tar opp forfølgelse. For ikke å bli tatt hiver engelskmennene kirkeklokkene over rekka i Vammelsund. Historien forteller at ved spesielt vær kan klokkene høres. Ett slag varsler lykke og velstand. To slag varsler død. Sagnet forteller videre at den dagen kirkeklokkene tas opp fra Vammelsundet vil jorda gå under.
Det er lite mat på Sogndalstrand. Kaptein Støllevik bryter den engelske blokaden og utruster ei lita seilskute og drar til Danmark for å kjøpe korn. Hans to sønner blir igjen på Stranno. Den yngste, Rune, drar i kaperfart, som går ut på å kapre engelske båter og røve det som er av gods og gull. Thomas, eldstemann, vil prøve å få opp kirkeklokkene i Vammelsund.
Mennene på Stranno er sjøfolk og fiskere, men det er kvinnene som styrer og steller. Birgitte Christine er en lederskikkelse. Full av humør og kamplyst. Hun lar seg ikke pille på nesen av hardbarkede sjøfolk.
Anna er tjenestejente hos kaptein Støllevik. Hun er ung og vakker, men enke etter å ha mistet mannen i den engelske prisonen. Kaptein Støllevik har sagt ja til å ha Anna i tjeneste slik at hun kan komme seg etter tragedien.
Men Anna ser syner.......
Hun kan se hendelser som snart skal skje.......
Og hvorfor føler kaptein Støllevik seg forpliktet til å ta seg av Anna?
Unguttene Rune og Thomas Støllevik har begge kjærester. Det går mot dobbelt- bryllup på Stranno, hvis bare økonomien blir bedre. Derfor går Rune i kaperfart for å røve engelsk gull.
Engelskmennene krysser fram og tilbake utenfor kysten. Skutene kan sees fra land, men det er en fiende uten ansikter. Likevel er de en konstant trussel mot folkene på Stranno. En dag, mens mennene er på sjøen, kommer engelsk- mennene mot land. Birgitte Christine beordrer kvinnene til å ta på seg mannfolk-kler. De bekvinner kanonen og tvinger engelskmennene til å stikke av.
Engelskmennan snur! Me e berga
Et ubemanna Sogndalstrand blei verga
av Birgitte sin arme
som stilde opp, og som slo te.
Ja, engelskmennan snur! me e berga.
Et ubemanna Sogndalstrand blei verga.
Hurra, hurra, hurra! Me e trygge nå!
Fø dronninge på Stranno he tege boksene på
Og mannfolk-kler blei rustning som skine
Lenge, lenge leve Birgitte Christine.
"Klokkene i Vammelsund" handler om krig, heltemot, kjærlighet og død. Men det er samtidig en musikal med mye humor. Det går livlig for seg i brennevin utsalget til S.R.Guddal, der den hjemvendte studenten Halvard Log slår seg løs.
Foto: Jan Inge Haga - Stavanger Aftenblad
Men først og fremst er dette en musikal om Birgitte Christine og kystkvinnene på Sogndalstrand.
"Klokkene i Vammelsund" bygger på kjente og kjære historier fra Stranno. De er vevet sammen i tid og tilpasset handlingen. Sogndalstrand var på denne tiden et viktig knutepunkt på kysten. Det bodde mange slags mennesker her og stedet hadde bypreg.
Vi skal til Stranno i nedgangstider, med en taus fiende som patruljerer like utenfor kysten, som regel usynlig, men av og til dukker de opp - som den gang de stjal kirkeklokkene og ble forfulgt i robåter av lokalbefolkningen
........utover mot Vammelsund.........
Å, goe Gud i himmelen,
koss kan det her få skje?
Nå må me snart få lov te
å leva her i fre'!
Ja, pokker ta kvær engelskmann!
Nå ska di jaggu få!
Så ta di, kara! Skyd di-
og heng di ittepå!
Ro nå, ro nå, ro nå!
Di hale innpå! Ta nå i!
Ro nå, ro nå, ro nå!
Men vær forsiktig på samma tid!